Den eneste spilleren som fortjente ? vinne dette billige Liverpool fotballdrakt gjorde akkurat det. Fra morasse av middelm?dighet p? begge sider steg Amad Diallo desidert h?yest. I 85 minutter virket det som Manchester Uniteds beste h?p om ? f? noe ut av denne kampen var at Amad vant ballen, Amad slo tre mann, Amad spilte en rask en-to med Amad og Amad spilte pasningen for at Amad skulle drille hjem.

Det var det sannsynligvis. I l?pet av fem fantastiske minutter vant 22-?ringen en straffe p? Matheus Nunes, venstrebacken som han s? fullstendig hadde kuet. S? kom ?yeblikket som vil forsegle Amads plass i United-folklore: det perfekte l?pet i det perfekte ?yeblikket for ? n? Lisandro Martinez sin ball over toppen, et knips over Ederson som tar ham bredt nok til at du skulle tro ?pningen hadde g?tt for en naturlig venstreside bunntekst. Ikke det minste. Amad hadde en teknisk fortreffelighet som unngikk s? mange andre, og trillet ballen inn i gapet mellom to fortvilte City-forsvarere.

De enmannsangrepene nede til h?yre, presisjonspasningene som fortsatt ikke var helt nok til ? f? United-lagkameratene inn, nesten-bomskuddene: alle fikk den bel?nningen de fortjente. Manchester City fikk i mellomtiden resultatet de fortjente. Et avvist Kevin De Bruyne-innlegg sl?tt inn av Josko Gvardiol var omtrent det samme som deres kreative produksjon. ?n seier p? 11 og et lag som desperat mangler den typen oomph som Amad leverte p? Etihad Stadium.

Amads fortreffelighet talte ogs? til fordel for Ruben Amorim, som hadde utelatt st?rre navn fra troppen for ? gi plass til en spiller hvis prestasjoner f?r og etter lederskiftet faktisk har fortjent flere muligheter. Amorim delte ikke bare ut en sjanse til sin unge spiss. Han plasserte ham i hjertet av Uniteds spilleplan.

Med den naturlig angrepsvillige Nunes i oppgave ? holde venstre flanke nede, skulle det bli plass bakover mot et City-lag som sannsynligvis ikke hadde r?d til ? legge igjen fire mann bak ballen.

Da ballen kom Uniteds vei, Billige Fotballdrakter gikk de rett til Amad. Han gikk rett p? byens bakvakt. De s? d?rlig til rette, neppe klare til ? bremse, enn si stoppe, en godt utf?rt teller. United leverte sjelden disse, spesielt i f?rste omgang, men de truet virkelig. Litt mer fremdrift for Manuel Ugarte, en bedre touch fra Diogo Dalot da Amad gikk fra h?yre flanke til venstre side av straffeboksen: hadde det kommet s? hadde det kanskje ikke g?tt s? lang tid f?r United slo igjennom. Disse full-tilt-tellerne er spennende, spesielt gitt at Amorim ikke akkurat er velsignet med talent av h?y kvalitet. Likevel ville Amad fortsette ? sette United i posisjoner der de bare var en pasning unna.

I stedet ville den spilleendrende siste pasningen komme fra Nunes. Det ville v?re urimelig ? klandre ham fullstendig for straffen, enn si det faktum at City ikke klarte ? sette unna en motstander som hadde gitt dem en ettm?lsledelse etter nok et d?rlig forsvart settspill. Kyle Walker trengte ikke slippe ballen til Nunes p? h?yrekanten med bare ett realistisk alternativ, en lang pasning tilbake til Ederson som Amad allerede ventet.

S? igjen gav Nunes etter for panikk da det viste seg at han hadde underkokt pasningen. Da Amad stoppet seg, fl?y forsvareren hans inn i ham med full pels. Fernandes gjorde ingen feil fra flekken.

United tails var oppe. Deres bortgang hadde til slutt spr?dheten til Amorims sportslige side. En hvilken som helst av hans midtstoppere som g?r videre med ballen ville ha gjort det bra ? slippe ballen mellom Ederson og backlinjen hans, slik Martinez gjorde. En ber?ring fra Amad tok keeperen ut av kampen, den neste fikk plass mellom to bakspillere. I en kamp med dunkende klumpete p? begge sider hadde Amad levert med tempo og ro. Hvordan kunne City gj?re det med det? Hvor United har trengt det.